Nei, bloggen er ikke død! Jeg har bare vært meget opptatt med andre ting den siste måneden, som ikke har med skriving å gjøre. Siden dette ikke er en intimitetsblogg, skal jeg ikke belemre mine lesere med detaljer om mitt privatliv. Men noe av det jeg har gjort i mitt profesjonelle liv, er å forsøke å få inn litt penger til firmaet mitt. Jeg har et enkeltpersonforetak som i stor grad finansierer mine skriveperioder, og nå var det i ferd med å bli tomt i kassen. Ett av mine oppdrag har vært å lede et bokbad på Foreningen for brystkreftoperertes 20-årsjubileum på Sundvollen hotell. De hadde fått laget en bok om foreningens historie, og vi hadde en fin presentasjon og samtale rundt dette. Jeg har også vært kommentator i NRK-programmet «Førkveld», om nyheter i uken som gikk, og nå skal jeg i gang med en tekstredigeringjobb for næringslivet på Vestlandet. Det fine med slike oppdrag er at jeg tjener penger. Det elendige er at skriveprosessen blir avbrutt. Det er ikke mye som mangler i manuset mitt før det begynner å likne på en ferdig historie. Men den siste måneden har det vært lite fremgang. Jeg er klar for å sette igang igjen så snart jeg har sendt av gårde noen fakturaer, og levert alle bilag til næringsoppgaven til regnskapsføreren.
Noen forfattere har økonomisk mulighet til å skrive på fulltid. Det finnes heldigvis stipend som oppmuntrer til det. Men hva gjør alle de andre? Dessverre er det ikke slik at man blir rik av å gi ut en bok eller to. Skriving er et tapsprosjekt. Heller ikke forfattere med stor suksess, blir nødvendigvis rike. For å kunne leve av å skrive i Norge, må du selge masse. Masse. I Norge og i utlandet. Det er ikke mange som klarer det. Hva gjør alle de andre for å tjene penger? Hva gjør forfattere når de ikke skriver? Det vil jeg gjerne vite mer om.
renatenedre
tonjetornes
Fra ord til bok 
Turné, skrivekurs, småtekstar, føredrag. Sei «ja» til alt. Men inntil i år har eg jobba deltid som softwareansvarlig i den lokal Elkjøpbutikken. Ein jobb eg har hatt i mange år, og som eg har trivst med, men den tar viktig skrivetid.
Høyst relevant erfaring å jobbe på Elkjøp, Tor Arve! Det har kanskje gitt deg innblikk i en del av ungdomskulturen med spill og teknologisk utvikling som går andre hus forbi? Men turné, skrivekurs og foredrag er nok mer vanlig blant forfattere. Flott hvis det gir deg mulighet til å leve av å være forfatter.
Denne forfatteren jobber full tid som barne- og ungdomsbibliotekar, og prøver å klemme inn skrivingen der han har mulighet til det; etter jobb, før jobb, i helger. Sånn har det vært helt siden jeg ga ut min første bok. Det er utrolig slitsomt til tider, men jeg kommer meg i hvert fall ut og treffer folk.
Har inntrykk av at mange skriver i tillegg til «vanlig» jobb, ja. Men bibliotekar høres absolutt relevant ut. Nå er det heller ikke sikkert det er sunt å jobbe fulltid med skriving, heller. Sikkert bra å komme ut og treffe folk, som du poengterer.
Jeg skal forsøke å leve av skrivingen nå, kombinert med frilansjournalistikk. Har vært så heldig å få stipend, men kan nok ikke lene meg tilbake og kun jobbe med roman for det. Dette er naturligvis kun midlertidig, til jeg finner meg en sugardaddy.
Hehe, kanskje sugardaddy er løsningen! Og grattis med stipend. Flott at det finnes sånne muligheter i denne bransjen. Selv har jeg også fått et mindre stipend som reddet meg gjennom noen intensive skrivemåneder uten andre inntekter. (Hurra for NBU) Frilansjournalistikk er en fin ekstrainntekt, man får møte folk og og komme seg litt ut, men da er det viktig å få gode nok avtaler fra oppdragsgiver. Mange aviser og magsiner som synder der. (se, der kom fagforenings-Renate til orde, også).
Og så må vi ikke glemme at mange forfattere også blir utrolig gode til å strekke pengene så langt at de kan skrive mer enn hvis de skulle drukket sjampis hver dag. Jeg har for eksempel en bruktbil fra 93 og et ganske gammelt bad. Men bilen durer og går og badet er ikke fuktskadet. Legger derfor heller pengene på skriving enn å fræsche opp ting som fortsatt fungerer.
Veldig bra kunstnerholdning, Charlotte! Det er jo sånn det skal være. At dragningen etter kunsten og skrivingen overstyrer materielle behov. Og det gjelder vel generelt i livet at man bør bli flinkere til å prioritere andre ting enn å pusse opp badet og kjøpe ny bil. Da ville verden blitt et bedre sted!
Ideelt sett burde vel det som ikke var skrivetid brukes til å leve litt – i separasjon fra PC-en? Kan ikke du skrive et innlegg om hvordan du kommer i flyt i skriveperioder? Spesielt når du holder på med et langvarig prosjekt og blir avbrutt, og må komme inn igjen i skrivingen. Eller når du får et problem i teksten og det stopper opp.
Helt enig i at forfattere trenger å leve litt innimellom. Har flere ganger tenkt at det ville være nyttig å prøve flere vanlige og uvanlige yrker, for å få et bredere perspektiv på livet og hverdagen. Er redd for at både journalister og forfattere lett kan leve i boble. Av samme grunn er jeg svært takknemlig for alt jeg har hatt av gode og dårlige opplevelser så langt i livet. Alt av erfaringer brukes i skriveprosessen.
Spørsmålene dine om å komme i flyt i skriveperioder, og hvordan man kommer inn igjen i skrivingen, treffer hodet på spikeren. Det er forferdelig vanskelig, og akkurat nå veldig aktuelt – fordi jeg skal igang igjen med å skrive etter å ha holdt på med annet i noen uker. Lover å lage et eget innlegg om dette!