En magisk strek

Originalen av Gunvor Rasmussen som jeg ga til mine foreldre i dag.

I dag besøkte jeg en Insta-venns butikk i Bergen. Midt på bryggen – i den gaten en av åpningsscenene fra Heksene er spilt inn – har Gunvor Rasmussen sin egen lille butikk. Og det hun selger er sine egne tegninger. Originaler og print.

Illustratør Gunvor Rasmussen i sin lille og sjarmerende butikk.

Hun har illustrert flere eventyrbøker, noe som for meg virket selvforklarende da jeg gikk rundt og så på de ulike tegningene hennes. Som serieredaktør er jeg alltid interessert i nye tegnetalenter og som en som skriver moderne eventyr for unge, er jeg like interessert i tematikken. Foreksempel bryter Gunvor med den gjengse oppfatningen av hvordan troll ser ut. Hvorfor skal de alle være grå og fæle med mose og vorter? Var ikke den grønnkledde hulderen som forførte Peer Gynt av trollslekt, kanskje? Hun var verken vortete eller grå. Og kan Henrik Ibsen så kan også denne damen!

Begge disse vesnene er av trollslekt hos Rasmussen.

En annen forfriskende ting er hvordan verdens største rumpe – i den grad havfruer har den slags – i Rasmussens strek blir ordentlig deilig og forførende. Det at disse fabelvesnene har vært – og er – forførende, betyr ikke at de forholder seg til det vi anser som skjønnhetsidealet. De kan ha noe helt annet som likevel er utrolig appellerende … Som denne enden her:

For en rumpe!

Og siden jeg ER serieredaktør måtte jeg spørre hvilke tegnere hun selv likte. Gunvor svarte Frode Øverli:

Lars Lauvik:

og Frank Cho:

… Okei, okei. Dere som kjenner til Cho er kanskje overrasket over at det ikke kom en dame uten klær som eksempel på hans flotte strek. Men jeg er gammel Wolwerine-fan og dette er mitt innlegg. 😉  Og som dere ser har Cho klart å snike en lettkledd dame i bakgrunnen her …

Alt i alt et svar som fikk mitt tegneseriehjerte til å banke ekstra hardt for Gunvor og butikken hennes. Jeg måtte til og med kjøpe meg en egen liten gump før jeg forlot sjappa.

Stikk innom hvis du er i Bergen da. Slike butikker vokser ikke lenger på trær, men fy så inspirerende det er å møte en ildsjel som Gunvor. 🙂

Reklame