Et fantastisk forfatterfellesskap!

Tone: «Did we need a concept design? Of course we did.»

«Did we need a concept design? Of course we did.»

Det var Tones idé. Hun visste om andre som hadde gjort det samme. Dra sammen til et sted, skrive hele dagen og så, om kvelden snakke om hverandres plott og ideer.

Som den introverte personen jeg er måtte jeg først analysere følelsene mine rundt dette. Og bare så det er helt klart – den første reaksjonen var: JAAAAADDDDAAA!

Men så kom tvilen: Skulle jeg virkelig fortelle disse to utrolige flinke damene alt jeg strever med i Kire-serien bok 2? Hva ville ikke de tenke? Hvor dumme ville ikke noen av ideene mine høres ut?

Men samtidig: Jeg sto fast. Mine tidligere regler om en times skriving hver dag fungerte ikke lenger. Problemet var ikke mangel på tekst, problemet var at jeg totalt hadde mistet oversikten. Jeg skrev ut hver eneste lille historie til hver eneste bikarakter. Jeg elsket dem alle. Ville skrive om dem alle. Gå gjennom alle omveltningene sammen med dem. Men en bok har ikke plass til alt. I hvert fall ikke uten at forfatteren – altså meg – mister helt trådene.

Så utrolig nok, vi fikk det til. Siri fant en hus i Farsund vi kunne leie. Midt i juli. Mammaen min kom og avlastet på hjemmebanen vår. Og Tone hadde bil. Opplegget var enkelt og genialt.

Hver dag har vi hatt en felles morgenstund med kaffe og en kort prat, så gikk vi på hvert vårt rom og skrev og skrev. Midt på dagen var det felles lunsj, med nye samtaler om bøker, leseopplevelser, skriving, rollespill, superhelter, vampyrer, engler, prinsesser og … sa jeg, bøker?

Bare etter et døgn hadde jeg følelsen av å kommet til mitt andre hjem. Jeg jogget fem kilometer inne i skauen av pur overskuddsglede. (Og nei, DET er ikke vanlig.) Mens jeg løp tenkte jeg på personene i Tones univers. Kvelden før hadde hun fortalt om sin neste bok, hva som kom til å skje og hva hun var usikker på.  Jeg satt som fjetret mens hun snakket. Hadde en følelse av å være med på noe stort.

Den samme følelsen var der igjen da Siri fortalte om sine to neste bøker. Hirkas reise er et eventyr verden aldri før har sett makan til. Disse verdenene de to forfatterne har skapt er så unike, så fantastiske, så geniale og så gjennomførte at det tar nesten pusten av meg.

Men så var det min tur …

Jeg er egentlig en ganske talefør person. Har ikke noe problem med å snakke foran mange folk, eller fortelle om visjonen min med Kire-serien. Men denne kvelden var det annerledes. Jeg var nervøs. Det føltes rett og slett intimt. Som om jeg inviterte dem inn i noe av det mest private jeg har.

For skriving er nettopp det: Privat. Særlig på et uferdig stadium. Dessuten ble det så klart for meg hva som ikke var ferdig. Jo, mer jeg snakket jo mer forsto jeg at den personen måtte vike, den ideen måtte gå, den plottlinjen kan bli en hel bok i seg selv. Men en annen bok! Spørsmålene som kom fra de to andre forsterket dette inntrykket. Samtidig som de også viste så genuin begeistring for så mye i boken min at jeg ble helt rørt. Så kom noen helt fantastiske råd, som jeg kommer til blogge om litt senere.

Vi satt og pratet til kl 02. Etter det fikk jeg ikke sove. Jeg måtte skrive ned strukturideer i mange timer og sovnet på morgenkvisten til svalefamiliens synging ute på balkongen.

Hva er moralen til dette innlegget? Foruten å si at jeg har hatt bra dager på #writeaway?

Jo: Skriver du? Så allier deg med noen andre som også skriver. Dra bort sammen med dem og våg å vise fram ideene og tekstene dine. Lær av tilbakemeldingene som kommer. Og føl på kroppen at skriving ikke må være så ensomt som alle sier det er.

Tone Almhjell, Siri Pettersen og undertegnede på Gyldendals sommerfest der ideen til "writeaway først ble lansert.

Tone Almhjell, Siri Pettersen og undertegnede på Gyldendals sommerfest der ideen til «writeaway» først ble lansert.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Forfatterliv og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Et fantastisk forfatterfellesskap!

  1. Gøy å høre om skriveopplevelsen! Lykke til!

  2. tonjetornes sier:

    Tusen takk! Var virkelig hjelpsomt dette her. 🙂

  3. Avil sier:

    Så fint det gjekk bra! Eg har berre gode erfaringar med å dele skrivetid og -rom med andre forfattarar. Ullsokkar, ullundertøy, ingen internett, skikkeleg lettvinte middagar og enorme porsjoner raushet med kvarandre er faste ingredienser.

    • tonjetornes sier:

      Så fint å høre! Det fungerer kanskje ikke for alle. Men det gjorde det for oss, og tydligvis for deg også. 🙂

      • Avil sier:

        Eg har aldri vore på Visby eller liknande organiserte greier, men det ER jo deileg å setje av tid til å berre skrive, og så kunne parallellsnakke om prosjekta sine når klokka er blitt ni eller ti og hovudet er kokt og ein har skrive i 15 timar og berre ikkje KAN meir (men nettopp derfor heller ikkje KAN konversere).

  4. Tilbaketråkk: Write away – tre fantasyforfattere, fem dager | BOK365.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s