Fokusere, konsentrere, prokastinere

En innrømmelse: Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg om én oppgave over lengre tid. Som for eksempel å skrive.

Mens en drømmearbeidsdag for en forfatter kanskje ser slik ut:

Forfatteren kommer på kontoret, åpner macen, finner frem sitt lovende manuskript, og begynner å skrive. Fullstendig oppslukt sitter hun på sin plass, fullt konsentrert gjennom hele arbeidsdagen, og taster ned sine origniale og geniale tanker.

HYSJ – geniet arbeider!

… så er vel virkeligheten mer slik:

Først må jeg bare sjekke facebook og twitter, og kommentere litt her og der. Så er det viktig å holde seg oppdatert på nyheter, og sjekke nettavisene. Dessuten må jeg gjøre litt mer research før jeg kan begynne å skrive. Snubler over en interessant artikkel, kommer på at jeg må bestille noen viktige bøker på Amazon…Og blir opphengt i siste infomail fra en ganske ubetydelig avsender.

Og dette bruker jeg verdifull arbeidstid på. Det er tid jeg ikke har! Det er tid som skal brukes til å skrive.

Så hvorfor skal det være så himla vanskelig å komme i konsentrasjonsmodus?

Dette ble jeg minnet på da jeg, på en dag som beskrevet over, leste denne artikkelen fra The Atlantic:

Why writers are the worst procastinators

Artikkelforfatteren har en teori om at forfattere var så flinke i engelsk (les: norsk) på skolen, at de aldri har lært seg at det kun er hardt arbeid som gir resultater.

Ringer det en bjelle?

Den største feilen jeg har gjort gjennom skoletiden, var å være stolt av å få gode resultater uten å jobbe. Tabbe for meg. «Du lurer bare deg selv», sa lærerne. Det tok meg 20 år å fortså hva de mente.

For det er ingenting som kommer av seg selv, uten å jobbe. Du kan være så genial du bare vil, men hvis du aldri får romanidéen din ned på papiret – vel, så blir det faktisk aldri noen bok. Og du blir aldri forfatter.

Så når jeg sitter der, med et tomt dokument foran meg, er det bare en ting som teller: Å gjøre jobben.

Men hvordan?

Å utsette det man egentlig bør gjøre, har jeg skrevet om før, i innlegget Fiende nr. 1: VEGRING

Og i min Overlevelsesguide for hjemmekontor, skriver jeg om strategier for å finne konsentrasjon og fokus når man styrer arbeidsdagen selv.

Hva er din strategi?

For meg er dette det siste nye:  Hjernemusikk!

Et nevrovitenskapelig redskap som skal lure hjernen min til å konsentrere seg mer intenst og over lengre tid. Jeg stiller timeren på 45 eller 60 minutter. Og får høre behagelig, intetsigende, men energisk musikk mens hjernen min jobber på høyggir. De påstår at det er vitenskapelig bevist at det bedrer konsentrasjonen. Det vet jeg ikke. Men akkurat nå – så funker det for meg! Kan sjekkes ut her: Focus@will

Så jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg ikke har sjekket facebook – eller hentet kaffe – en eneste gang i løpet av dette innlegget.

Hva mener du, er det riktig at forfattere sliter med å holde fokus? Hva gjør du for å konsentrere deg når du skriver?

Kommentér og del dine beste tips, da vel!

 

Reklame