Fjorten mørke bilder

I dag har fått oppleve en av mine «Dette-må-jeg-gjøre-før-jeg-dør-punkter». Nemlig å sitte helt stille inne i et lite kapell i Houston, Texas.

Kapellet heter Rothko Chapel, fordi kunstneren Mark Rothkos siste og mørkeste verk henger her.

Kapellet er formet som et gresk kors, med 14 store og mørke malerier hengende i det.

Kapellets hovedrom er mer rundt enn firkantet med 14 store og mørke malerier hengende i det.

Kapellet sto ferdig i 1971 – ett år etter at kunstneren selv døde. Tanken bak var å skape et åndelig sted for alle religioner, samtidig som bygget og maleriene i seg selv er blitt en viktig del av vår kunsthistorie. Dere kan lese hele historien til kapellet her.

Kapellet har inspirert mange besøkende. Blant annet synger Peter Gabriel om bildene i sangen Fourteen black paintings. Jeg synes musikkvideon er pompøs og bildene klisjefylte. Jeg opplever ikke at videoen sier noe viktig om Rothkos 14 bilder, men jeg kan likevel berøres av at Gabriel hadde behov for å lage den.

For jeg sitter selv på et lite Bed and Breakfast i Houston, det er kveld og resten av familien sover. Mens jeg føler på et behov for å si noe. Si noe om disse 14 mørke bildene.

I dette utrolig hyggelige gjestehuset bor vi mens vi er i Houston.

I dette utrolig hyggelige gjestehuset bor vi mens vi er i Houston.

hva skjedde i kapellet? Jeg gikk inn. Alene. Satt meg. Det var en håndfull andre mennesker der, og to vakter. Jeg så meg rundt. På bilde etter bilde. Den ene mørkere enn det andre. Jeg har alltid vært en stor beundrer av Rothko, men aldri sett ham male som dette. Så skjerpet på et vis. Dystert, monotont og majestetisk.

Sist gang jeg så Rothko var på Tate Modern i London.

Rothko-bildene som henger på tate Modern ser sånn ut.

Rothko-bildene som henger på tate Modern ser sånn ut.

Mens de i kapellet var som dette:

Det er bare svart. Og litt lilla her og der.

Det er bare svart. Ispedd  litt lilla her og der.

Likevel gikk det som jeg ante det måtte gå. Jeg begynte å gråte. Blant en haug med fremmede folk fikk jeg skjelvende hulkepust og tårene rant nedover kinnene i strie strømmer. Det var ikke noe poeng å prøve å stoppe dem. For den eneste måten ville være å reise seg og gå. Men jeg ville ikke gå. Jeg ville være midt i det som berørte meg så intenst.

Det finnes en Mikke Mus-historie som heter: «Mona Lisa som forsvant».

De to første rutene på en gammel Mikk-krim.

De to første rutene til en gammel Mikke-krim.

Hver gang Langbein ser den ekte Mona Lisa begynner han å gråte. Så da skurkene bytter henne ut med en kopi, forstår Mikke at denne er falsk siden Langbein plutselig ikke tar til tårene ved synet av maleriet.

Jeg husker denne historien godt, selv om jeg leste den første gang da jeg var sju år. Ingen kan betvile Langbeins ekte kunstopplevelse. På samme måte som jeg ikke tviler på min. Jeg satt jo der. Så på de 14 mørke bildene og gråt. Men hvorfor?

Hva er det med Rothkos mørke som berører meg? Er det fordi jeg har vokst opp med platoniske gudsbilder der det gode alltid er representert med noe lyst, vakkert og skjønt? Men så kommer Rothko – og de tre arkitektene som jobbet med kapellet – og sier, glem det lyse, det er i mørket gudslengselen finnes. Dette veldige mørket, slått opp på så store flater, gitt så mye plass og tyngde, er det noe av det nærmeste jeg kommer en visshet om det ukjente?

Nei, det er jo ikke ukjent! Jeg kan hele historien: Det er Rothkos malerier. Det er et kapell bygget for at alle troende – og ikke-troende – skal føle en viss åndelighet der inne. Det er kunst!

Til kvelds i dag satt vi på en liten kafe på Universitetsområdet i Housten, ikke langt fra kapellet. En kvinne fanger opp at vi er norske og forteller om sin slekt i Stavanger. Det viser seg at hun er frivillig ved kapellet. Hver gang de trenger mer enn de to faste vaktene, så stiller hun og andre opp. Senest i går kveld (fredag) var hun med på at jøder i området hadde lånt kapellet som inngang til Sabbaten. Men hun hadde sett dem alle der inne. Ortodokse, muslimer, pinsevenner, hinduer og buddhister. For å nevne noen, som hun sa.

Etter den samtalen følte jeg meg både spesiell og utrolig vanlig på en og samme tid. En del av meg ville ha min kunstopplevelse i kapellet alene. For meg selv. Som om disse bildene kun snakket til meg. En annen del – og den som vinner mens jeg skriver dette – synes det er fantastisk at det finnes et kapell med så sterk apell (!) at absolutt alle troende vil bruke det til sine riter.

Plutselig blir det mer irrelvant om Rothkos malerier er et forsøk på å gi oss inntrykk av noe guddommelig. For det kapellet lykkes med er å vise hvor like vi er. Hvor utrolig mange ulike mennesker som lar seg berøre av akkurat disse 14 bildene. Det gir meg et litt mer optimistisk syn på menneskeheten.

Så får jeg heller bare ignorere mannen som like etter jeg hadde vært der følte for å fortelle meg hvor utrolig banalt det var å henge 14 sorte bilder opp og kalle det kunst.

Det vil alltid være noen …

Tonje

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Forfatterliv og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Fjorten mørke bilder

  1. Tusen takk for at du delte denne opplevelsen. Interresant og velskrevet. Det er ubetalelig med slike opplevelser. Så lenge menneskene har eksistert har vi hatt behov for at det skal være «noe» vi kan søke til når det er som mørkest. -Det er jo I mørket vi trenger lys.

    • tonjetornes sier:

      Takk selv Hilde.
      Jeg tenker at det også er i mørket at vi trenger mørket, på et vis. At også det kan være vakkert.
      Men dette er vanskelige begreper ord som «mørke» og «lys» er veldig ladet.

      Kanskje det vel så mye handler om rom. Og at det alltid er fantastisk når noen har skapt et slikt rom som gjør at man for en stakket stund føler seg utenfor tiden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s