Kan to damer snakke sammen om annet enn en mann?

Ja, selvsagt! For et tabloid spørsmål! Men det er ikke jeg som stiller det! Det er en av mine heltinner. Og det er milevis fra tabloid.

Innen både tegneserier og litteratur er amerikanske Alison Bechdel en av mine absolutte favorittforfattere. Hennes «Fun Home» er et av de sterkeste familieportrettene jeg har lest. (Og ja, det har blitt lest en del av dem oppigjennom.)

«Fun Home» av Alison Bechdel er en tegnet roman om en datter som da hun selv finner ut at hun er lesbisk, får vite at faren har tatt selvmord. Og at han hele livet har holdt skjult sin homoseksualitet.

«Fun Home» av Alison Bechdel er en tegnet roman om en datter som da hun selv finner ut at hun er lesbisk, får vite at faren har tatt selvmord. Først etter denne hendelsen forteller moren at pappaen hele livet har holdt skjult sin homoseksualitet.

Boken kom ut på norsk i 2007 med tittelen «Husfred». Bechdel fulgte opp det selvbiografiske serieprosjektet sitt i 2012 med boken: «Are you my mother?».

Men før disse kritikerroste romanene hennes så lagde hun en undergrunns-humorserie som het: «Dykes to watch out for». I 1985 – i en samtale mellom to av personene i serien – dukker den opp – som i feministkrester i hele Vesten etterpå er blitt kalt for – «The Bechdel-test».

Alison Bechdels test har vist seg å være mye viktigere enn et enkelt humorpoeng. Selv om den også ER morsom.

Alison Bechdels test har vist seg å være mye viktigere enn et enkelt humorpoeng. Selv om den også ER morsom.

Testen – for dem som ikke kjenner til denne – er: Se en film og spør deg selv:
1 Er det med minst to damer?
2 Har de navn?
3 Snakker de med hverandre?
4 Snakker de om noe annet enn menn?

Det er (fortsatt) overraskende mange filmer som ikke består denne testen. Det er selvsagt ikke nødvendig at ALLE består den. Men skjevheten sier noe om hvordan vi forteller historiene våre, og hvor maskulinisert – for å bruke en motsats til ordet «feminisert» – disse fortellingene er.

Her er en side der filmelskere over hele verden legger inn om filmer har bestått – eller ikke bestått denne testen. En interessant – og geekete – lesning.

Til min store forundring var det mange av de filmene som strøk, nettopp filmer som har ført til at jeg skriver de bøkene jeg skriver. Ja, alle disse er historier som har påvirket meg, og dermed også påvirket skrivingen min.

Her er bare noen eksempler på filmer som ikke består Bechdels test:

I Blade Runner er det ingen av kvinnene som snakker med hverandre.

I Blade Runner er det ingen av kvinnene som snakker med hverandre.

Watchmen har to kvinner med navn. Men av veldig naturlige grunner er de ikke på talefot. (Selve tegneserien har flere samtaler mellom de mange kvinnelige personene.)

Watchmen har to kvinner med navn. Men av veldig naturlige grunner er de ikke på talefot. (Selve tegneserien har flere samtaler mellom de mange kvinnelige personene.)

Cronenbergs filmer har alltid noe interessant ved seg. Om enn ikke alltid kvinneskikkelsene.

Cronenbergs filmer har alltid noe interessant ved seg. Om enn ikke alltid kvinneskikkelsene.

Jeg digger disse filmene. Men noterer meg at ikke EN av dem består Bechdels test.

Jeg digger disse filmene. Men noterer meg at ikke EN av dem består Bechdels test.

Jeg digger mange av disse filmene så mye at det er fysisk vondt å "henge" dem ut her ...

Jeg digger mange av disse filmene så mye at det er fysisk vondt å «henge» dem ut her …

Igjen: Dette er en  VELDIG bra film. Men den er likevel et eksempel på en film som stryker Bechdel-testen.

Igjen: Dette er en VELDIG bra film. Men den er likevel et eksempel på en film som stryker Bechdel-testen.

Shrek er så bra! Men eneren klarer ikke Bechdal-testen ...

Shrek er så bra! Men eneren klarer ikke Bechdal-testen …

Igjen: Jeg ELSKER de tre første - eller nr 4, 5 og 6 av Star Wars. Men, ja, denne stryker også. Uavhengig av hvor banebrytende Leia var ...

Jeg ELSKER de tre første – eller nr 4, 5 og 6 av Star Wars. Men, ja, denne stryker også. Uavhengig av hvor banebrytende Leia var …

Igjen: Dette er tidenes eventyrfilmer. Men til og med jeg tiåring stusset over at Leia her hadde fått samme posisjon som Scarlett O' Hara i Gone with the wind. Eller vent, jeg ser nå at Leia er enda mer avhengig av Hans sterke armer ... Hvis ikke går hun på trynet.

Igjen: Dette er tidenes eventyrfilmer. Men til og med jeg som tiåring stusset over at Leia her hadde fått samme posisjon som Scarlett O’ Hara i «Gone with the wind». Eller vent, jeg ser nå at Leia er enda mer avhengig av Han Solos sterke armer … Hvis ikke faller hun rett på ryggen.

Okei: Dette var bare noen av filmene som jeg har fulgt som fangirl – men som jeg ser ikke makter denne enkle feminist-testen. Andre som heller ikke innfrir er:

GhostbustersClerks. Lost HighwayFantastic fourArmy of DarknessMen in BlackThe fifth elementThe princess brideHellboy 2Alien 3. The amazing Spider-man. Spider-manSpider-man 2Lara Croft: Tomb Raider. Monsters Inc. Reign of fireAlle Lord of the rings-filmeneFrom Dusk to Dawn. Toy Story 1-2. Constantine. Blade 1-2X-men. X-men 3Alle Back to the future-filmeneInterview with an vampireAvengersEragonSuperman Returns300TrolljegerenThaleWhere the wild things areWrath of the titansMan of steelStar trek – nemesisStar Trek – into darkness. The sixth sense.

Og mange, mange flere …

Så hvordan består jeg testen i mitt eget verk? Er jeg egentlig så bevisst kvinnenærværet som jeg liker å tro? Jeg kan ile til og unnskylde meg med at en bok skiller seg fra en film ved at man ofte følger fortellerstemmens perspektiv. Min er en mann. Derfor blir det vanskelig å skildre en samtale mellom to kvinner. Men slikt er jo tull! Jeg er forfatteren. Jeg kan gjøre hva jeg vil!

Derfor HAR jeg også en, men kun en, samtale mellom to kvinner i Hulder. (En huldrekvinne må kunne telle med i denne sammenhengen. Dverger og alver er telt med i «The lord of the rings». Uten at det hjalp noe særlig på resultatet … Nuff said!)

I skrivende stund sitter jeg med bok to av Kire-serien foran meg. Igjen slår det meg at jeg kan gjøre hva jeg vil. Dette er min verden. Mine personer. Jeg kan fortelle historien deres på akkurat den måten jeg vil fortelle den på. Jeg kan forandre alle regler – ikke de magiske – de er urovekkende lite mulige å forandre på. Men MÅTEN å fortelle på er helt opp til meg.

Så smiler jeg mens jeg skriver videre. Hvis jeg noengang er så heldig at jeg kommer til å møte Alison Bechdal, så kan jeg se henne i øynene og si at spøken hennes, for 29 år siden, også påvirket meg som forfatter.

For ikke bare kan en god latter forlenge livet. Men på en ordentlig bra dag, så kan den forandre det også.

Tonje

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bøkenes tilstand og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s