Hjelp, hvordan starter jeg?

I rekken av problemer som oppstår i skriveprosessen, vil jeg i dag presentere: Begynnelsen. Hvordan skal boken starte for å fange leseren?

I begynnelsen var Ordet.

Slik åpnet apostelen Johannes sitt evangelium. Den boken ble som kjent del av en internasjonal bestseller (jepp, Bibelen), men for alle oss andre middelmådige forfattere er vi fortsatt på leting etter vårt eget Ord. Den første setningen i en bok som skal gjøre leseopplevelsen magisk. Som får leseren til å tenke: Wow, jeg må lese videre. Det må være et godt anslag, som man sier på TV-språket.

Hamsuns Victoria åpner slik:

Møllerens sønn gikk og tenkte.

Mens Karl Ove Knausgård har gjort denne setningen til en klassiker:

For hjertet er livet enkelt: Det slår så lenge det kan.

I det manuset jeg selv sitter og skriver på for tiden, har starten endret seg flere ganger. Den siste uken har den aller første setningen sett slik ut:

Det er jeg som løper først.

In medias res, heter det når handlingen begynner slik, midt i begivenhetene. Jeg kunne ha begynt med å fortelle hvor jeg-personen befinner seg, hvilket vær det er, og hvem som er tilstede. Så kunne vi ha fått forklaringen på hvorfor jeg-personen løper, før hun spurter avgårde. Men med denne ene setningen, dropper jeg snikk-snakket, og går rett på sak. Slik håper jeg å gi leseren en følelse av å bli kastet ut i handlingen. Det er bare det at boken ikke kommer til å starte slik likevel.

For i dag har jeg gått igjennom handlingen i boken, kapittel for kapittel, slik jeg vil historien skal utvikle seg. Og da skjønte jeg at det var feil å begynne med løpescenen. Starten måtte flyttes til langt senere i historien. Dette er fjerde gang jeg endrer begynnelsen på boken. Noen ganger sitter den første setningen på første forsøk. Men ikke denne gangen. Kanskje er det ikke et godt tegn. At jeg skriver og skriver, men aldri kommer frem til begynnelsen.

Men jeg prøver på nytt, kjemper meg videre. Nå har jeg  funnet en annen start. Hvordan den setningen lyder, røper jeg ikke. I tilfelle jeg skulle finne på å endre den – igjen.