Research eller ikke research?

Jeg er en journalist som prøver å skrive skjønnlitteratur. Det mest naturlige i verden ville da være å begynne med å gjøre research. Fordi jeg er god til det. Journalister er ikke redde for å ringe til hvem som helst og avtale et møte. Oppsøke fremmede mennesker i ukjente miljøer og løpe etter dem med notatblokken i flere dager. Men blir det bra litteratur av det?

Da jeg skrev Mirakel, brukte jeg mye av min egen erfaring fra ungdomstiden i ten-sing og en arbeidshverdag i TV-bransjen. Men jeg har aldri vært bak kulissene i Idol, programmet jeg skriver en del om. Det hadde ikke kostet mye å ringe til noen av mine bekjente som jobber med programmet, og bli med på en innspilling. Eller intervjue noen tidligere deltakere om hvordan de opplevde det.

Men jeg har vært livredd for å gjøre det.

Livredd for at jeg skulle ødelegge dette skillet mellom journalist og forfatter. Bli en journalistforfatter som briefer med at jeg har gjort jobben min. Bli for flink, rett og slett. Se, hva jeg kan! Tyter det frem mellom linjene. Jeg har sjekket alle fakta!

Jeg har vært journalist i 10 år. Jeg er profesjonell. Som forfatter, derimot – er jeg en amatør. Der må jeg gjøre noe annet. Jeg må finne min helt egen stemme, ikke stå som formidler av noen andres. Jeg må ikke vingle over i journalistrollen.

Derfor skal jeg unngå fristelsen. Historien blir ikke mindre sann om jeg ikke kan dokumentere den. Som forfatter er det kun jeg som er førstehåndskilde. Jeg må hente den fra kjernen av meg selv.

Og jeg tar med meg en tommelfingerregel jeg har lært som journalist:

Aldri sjekk i hjel en god historie.

Advertisements

Om renatenedre

Forfatter av ungdomsbøker på Cappelen Damm. Forfatter av biografi om Erna Solberg på Juritzen forlag. Journalist i bunn og grunn.
Dette innlegget ble publisert i Innlegg. Bokmerk permalenken.

11 svar til Research eller ikke research?

  1. Charlotte sier:

    HURRA for at du er i gang med blogging om den skumle og spennende andreboka-prosessen. GO go go! Helt enig om dette med research, uansett om man er journalist eller ei. I min forrige novelle (I boken vi begge er med i, MOT), holdt jeg på å gå meg vill i for mye research, og da merket jeg hvordan litteraturen krympet seg og ville stikke av. Så aldri for mye.

    Stå på!

    • Takk for hurrarop fra en forfatterblogger-autoritet som deg, Charlotte! Og godt å høre du er enig med meg om research. Det er nettopp dette med å gå seg vill jeg er redd for. Men her er det sikkert ulike erfaringer.

  2. Nå har jeg prøvd å legge igjen kommentar her så mange ganger at jeg er blitt hissig og sur!
    Så vanskelig det skulle være på denne typen blogg, da! Den bare forsvinner hele tiden!

    Dyp pust!
    Gratulerer med blogg, skulle jeg si! 🙂
    Heier på andreboka di!

    • renatenedre sier:

      Hehe. Håper du har fått pusten igjen. Og at det ikke er så vanskelig å kommentere likevel. Jeg vil gjerne ha kommentarene dine her! Helst ikke som hissig og sur, men med smilefjes :9

  3. Er det forresten noen som ser slektskapet mellom oss pga. min forrige kommentar?
    Ja, jeg er Renate sin mamma!

  4. Carina sier:

    Kjenner meg godt igjen i dette. Jeg er journalist og jobber med min første bok. Jeg har satt deadliner for meg selv (så jeg klarer å få ut fingeren og skrive, ikke bare tenke). Og jeg jobber hele tiden med å gi slipp på ryggmargsrefleksene fra yrket mitt: Er dette Sannheten?
    En annen romanskrivende kollega sa det så fint: «Det er jo egentlig veldig deilig. Hvis noe ikke passer likevel, er det jo bare å endre det!».

  5. Hei Carina, spennende å høre dine erfaringer om dette! Nettopp det å kunne skape sin egen Sannhet, er noe av det som er så spennende med å skrive skjønnlitterært, fremfor å formidle andres historie som journalist. Men det kunne vært interessant å høre fra journalister som har lykkes med å bruke research som et redskap i sin skjønnlitteratur. Kanskje det funker for noen?
    Når det gjelder din erfaring med deadline, kan det være noe av det beste du har med deg i din nye rolle. Evnen til å faktisk bli ferdig med historien, og klare å levere den fra deg uten at du er 100 % fornøyd. Lykke til med boken din!

  6. Frank Helle sier:

    Nå er jeg ikke skrevet skjønnlitteratur, så her er jeg på dypt vann…

    Men jeg er ikke enig. Den beste fantasien kommer oppå virkeligheten som allerede er der. Research trenger ikke bare gjøre skildringene realistiske. Den kan også være utgangspunkt for enda mer overbevisende prosa. Leseren blir mer fascinert av fortellinger som har kimen av virkelighet i seg. Etteretning er ofte også en god garanti mot klisjeer og floskler; når virkeligheten er utgangspunkt for handlingen er det mye vanskeligere at populær-kulturelle vaneforestillinger tar føringen.

    Min favorittforfatter, George R. R. Martin, benytter seg av det han kaller «total immersion». Når han skilder en ny karakter eller samfunn, benytter han en historisk person eller by som templat, og fordyper seg i dette, ofte ved å lese historiske skildringer. Denne metoden har produsert NRK aktuelle «A Game of Thrones». Hvis jeg ble forfatter, er jeg ikke i tvil om hvilken metode jeg ville valgt 😉

    • Carina sier:

      Enig i at virkeligheten er spennende. Og en fin metode du beskriver her. Er stor fan av Martin, også faktisk 🙂 Jeg gjør research, men for meg er det viktig å frigjøre meg på et visst punkt. Ellers blir det ikke noe bok av det, da kunne jeg heller skrevet en kronikk, et intervju eller en featurereportasje. Så det å sette en slags strek for hvor mye research jeg skal gjøre, er mest for at ikke skal bruke mangel på det som en unnskyldning for å utsette selve bokskrivinga – og i den prosessen er det også dn god huskelapp at jeg ikke må sitere noen korrekt for eksempel.

      • renatenedre sier:

        Kjenner igjen problemene med å bruke reserach som en måte å utsette selve skrivingen på… Det er utrolig hvor viktig det plutselig kan bli å for eksempel finne eksakte historiske data som skal gjøre historien troverdig, for så å finne ut at avsnittet ikke skal være med i historien likevel. Jeg er enig i at visse fakta MÅ stemme, men min metode for å løse dette, er å sjekke det i ettertid. Da stopper det ikke skriveprosessen. Men det gjelder selvsagt bare for konkrete faktaopplysninger.

    • renatenedre sier:

      Hei Frank, jeg er også enig i mye av det du sier her. Jeg er full av beundring for forfattere som klarer å bruke research for å gi et realistisk og klisjéfritt bilde av et univers. Det blir fort avslørt når en forfatter ikke har peiling på hva han / hun skriver om. Men jeg tror ikke jeg selv klarer å bruke researchen på riktig måte. Og jeg har vært borti flere bøker hvor researchen ikke blir en integrert del av historien, men som fremstår som belærende lekikonavsnitt gjennom sidene. (dette er bøker jeg legger fra meg og glemmer)
      Dette betyr ikke at jeg er motstander av research, bare at jeg er forsiktig med å jobbe med denne metoden selv. Antakeligvis kan det læres. Og for å utfordre meg selv, bør jeg forsøke det en gang. «Total immersion» høres spennende ut, og jeg får lyst til å lese nor av George R.R. Martin og finne ut hvordan det fungerer.
      Renate

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s